Blodsukker, stress og stoffskiftet

“Hvorfor blir vi syke?” er et spørsmål jeg har prøvd å finne svaret på i lang tid.

Jeg var overbevist om i lang tid at det var karbohydrater som var den store synderen.

Jeg trodde at kuren på all sykdom var å gå inn i “ketose”, en tilstand som oppstår når du sulter kroppen for karbohydrater.

At dette ville fylle cellene med et superdrivstoff kalt “ketoner”, som gav cellen muligheten til å reparere seg selv og skape et optimalt indre miljø.

Når du treffer veggen og befinner deg i en kronisk utmattet tilstand blir du nødt til å innse at det du holder på med ikke fungerer.

Hva var det jeg ikke hadde forstått?

Etter å videre studere hvordan kroppen vår fungerer innså jeg at det var en veldig viktig brikke i dette puslespillet jeg hadde oversett.

Denne brikken var forholdet mellom blodsukker, biologisk stress og kroppens metabolisme.

Forståelsen av dette har fått meg til å innse viktigheten av karbohydrater i kostholdet, og hvordan et ketogent kosthold over tid vil kunne være sykdomsfremmende, slik det var for meg.

For å starte forklaringen av denne sammenhengen, er jeg nødt til å si litt først om biologisk energi.

Alt kommer ned til energi

“If we learn to see problems in terms of a general disorder of energy metabolism, we can begin to solve them.”

Ray Peat, PhD

Energi er det som skaper liv, og uten energi vil vi raskt forfalle og dø.

Den store forskjellen mellom et levende menneske og en død person, er at i det levende menneske så er det fortsatt en bevegelse av energi.

Hos det døde mennesket har denne bevegelsen stoppet.

Slik som den nobelprisvinnende, fysiologen Albert Szent-Györgi så fint sa:

Hver enkelt celle i kroppen produserer sin egen energi i sitt lille celleorgan kalt “mitokondria”, også kjent som «cellens kraftverk».

Energi tillater cellen å gjøre alle de viktige oppgavene den har, i tillegg til at energi opprettholder en optimal «cellestruktur».

En mangel på energi vil derfor gå utover både funksjonen, og selve strukturen til cellen.

For å produsere energi trenger cellen drivstoff.

Som drivstoff kan cellen enten bruke enkle sukkermolekyler eller fettsyrer.

Cellen fjerner hydrogenatomene fra sukker- eller fettmolekylene og bruker dem til å produsere energi i form av «adenosin trifosfat» (ATP).

Du kan se på ATP som kroppens “energivaluta”.

ATP er et molekyl cellene bruker til å frigjøre energi, slik at de kan utføre de viktige, kjemiske oppgavene sine.

Blodsukker, kroppens energistatus.

“What could be more important to understand than biological energy? Thought, growth, movement, every philosophical and practical issue involves the nature of biological energy”.

Raymond Peat, PhD (2012)

Selv om de fleste cellene i kroppen kan bruke både sukker og fett som en kilde til drivstoff, er hjernecellene våre annerledes.

Hjernen kan ikke bruke fettsyrer som et drivstoff(R).

Glukose er hjernens hoveddrivstoff.

Hvis kroppen har en ekstrem mangel på glukose kan den omdanne fettsyrer til ketoner og i ekstreme situasjoner bruke rundt 60% ketoner som energi.

Det vil dog alltid være et behov for glukose og hjernen foretrekker å bruke glukose fremfor ketoner.

Hjernen bruker over 25% av kroppens energi og den trenger derfor en stabil tilførsel av glukose.

Glukose blir fraktet til hjernen gjennom blodet.

Mengden glukose vi har i blodet betegnes som “blodsukkeret”.

Hjernen trenger å produsere energi hele tiden, så sukker vil konstant trekke seg fra blodet og inn i cellene som trenger det.

Hvis blodsukkeret er høyt, så har kroppen mye energi tilgjengelig. 

Hvis blodsukkeret er lavt, så har kroppen lite energi tilgjengelig.

Siden hjernen vår trenger sukker er det viktig å ha nok sukker i blodet.

Men dette kan være vanskelig, ettersom hjernen vår alltid er aktiv og trenger energi.

Hvis hjernen, eller andre deler av kroppen vår er i høy aktivitet, vil blodsukkeret falle raskere.

Hvis blodsukkeret bare hadde fortsatt å falle hadde det ikke tatt lang tid før hjernen var tom for energi.

Hvis hjernen går tom for energi, dør vi.

Heldigvis så har kroppen utviklet en måte å holde blodsukkeret oppe.

Dette er stresshormonene sin store oppgave.

Blodsukker og stress

“Stress in health and disease is medically, sociologically, and philosophically the most meaningful subject for humanity that I can think of.”

Hans Selye

Når blodsukkeret vårt faller for lavt, betyr dette at hjernen vår ikke får nok energi.

Dette fører til at kroppen skiller ut stresshormoner som har som sin store oppgave å holde blodsukkeret oppe.

De første hormonene som skilles ut er glukagon, adrenalin og veksthormon.

Disse hormonene øker blodsukkeret ved å bryte ned glykogen(sukkerlageret) i leveren og sende det ut i blodet.

De endrer også kroppens “hoveddrivstoff” fra sukker til fett, for å konservere sukkeret kroppen har til hjernen. 

Hvis disse hormonene ikke klarer å øke blodsukkeret nok ved å bryte ned glykogen (enten fordi det ikke er nok glykogen, eller fordi energi blir brukt altfor fort), vil stresshormonet kortisol bli sluppet ut.

Kortisol bla. bryter ned protein fra muskler, organer og annet vev slik at det kan bli konvertert til glukose gjennom en prosess som kalles “glukoneogenese”.

Dette er kroppens siste forsvar for å øke blodsukkeret og supplere hjernen med energi.

Kort oppsummert: Stress oppstår når kroppen har en mangel på energi (sukker), som fører til en økt energiproduksjon gjennom stresshormoner.

FUN FACT: Denne stressresponsen er så nødvendig at hvis du fjerner binyrene – kjertelen som produserer stresshormonene – fra dyr, vil de dø av det minste stress (slik som å lyse et sterkt lys foran øynene deres). De dør fordi kroppen ikke klarer å hente frem energien (sukkeret) til å tilpasse seg dette “stresset”.

Dette kan virke som noe som ikke er så farlig, men husk at det er energitilgjengelighet som avgjør funksjonen og strukturen til cellen.

En mangel på energi vil redusere cellens evne til å fungere optimalt, og over tid kan det føre til at strukturen til cellen bryter ned.

Dette er ikke det vi ønsker i en sunn kropp.

Vi ønsker at kroppen skal bygge seg selv opp, og reparere seg selv, ikke bryte seg selv ned.

Når vi leser dette er det kanskje lett å forstå at hormonet kortisol er innblandet i sykdommer som diabetes, overvekt, osteoporose, depresjon og mange andre kroniske sykdommer(R, R, R, R, R, R).

Siden stress oppstår som en mangel på energi, vil alt som krever energi derfor kunne bli en «stressagent».

Dette betyr også at alt som tilfører energi (sukker), vil ha en stressreduserende effekt.

Blodsukker ser også ut til å ha et antagonistisk forhold med stress, og når man spiser noe som øker blodsukkeret vil dette redusere stresshormonenes aktivitet(R, R).

(Det er selvfølgelig stor forskjell på hva slags mat karbohydratene kommer fra. Dette skriver jeg tydeligere om mitt innlegg «Hvorfor sukker er bra for deg«)

Denne stressresponsen er et sofistikert system vi burde være veldig takknemlige for, ettersom det har holdt oss i live gjennom mange tøffe kår.

Jeg vil understreke her at stress er ikke noe som nødvendigvis er farlig i seg selv.

Jeg sier ikke at man skal prøve å unngå stress til enhver pris.

Et liv uten stress er umulig.

Problemet oppstår når kroppen befinner seg i en konstant energimangel, som fører til at kroppen lener seg på kortisol og adrenalin for å tilføre energi.

Kronisk stress

Hvis vi ser på naturen så er stress ment å være sporadisk, ikke kronisk.

Det er ment å aktiveres i korte sprang, ikke over lengre tid.

Antilopen løper fra løven kanskje et par ganger i måneden (kanskje et par ganger i året), ikke flere ganger om dagen.

Dette systemet er et utrolig nyttig system når vi befinner oss i krisesituasjoner, men ikke et system som er ment å benytte seg av i lang tid.

Stress er et resultat av en energimangel (eller et økt energibehov), og en kronisk energimangel betyr at cellene ikke klarer å fungere optimalt.

Hvis kroppen er nødt til å benytte seg av kortisol for å holde blodsukkeret oppe, så er det viktig å forstå; kroppen bruker protein fra sitt eget vev for å holde blodsukkeret oppe!

Hvis stresset er sporadisk, vil kroppen finne veien raskt tilbake til sin avslappede tilstand kjent som “homeostase”.

Hvis kroppen befinner seg av ulike grunner i en form for energimangel over lengre tid, vil kroppen etterhvert tilpasse seg denne energimangelen.

Dette er litt som “lavbatteri modus” på telefonen.

Lysstyrken reduseres og andre funksjoner skrur seg av slik at mobilen kan fungere lengre på mindre.

På samme måte nedregulerer kroppen mengden energi den bruker på visse funksjoner for å spare på energien den har.

Dette er en utrolig smart måte for kroppen å overleve så lenge som mulig i tider hvor energi er en mangelvare.

I stedet for å bruke opp all energien den har med en gang, så fungerer den heller lengre på mindre energi.

Kroppen gjør dette ved å redusere metabolismen.

Metabolismen: Kroppens energiregulerer

Skjoldbruskkjertelen din er en sommerfugllignende hormonkjertel som står ansvarlig for å skille ut stoffskiftehormonene.

Disse hormonene sin oppgave er å regulere kroppens metabolisme/stoffskifte.

(Jeg bruker ordene metabolisme og stoffskifte om hverandre til å beskrive det samme fenomenet)

Hva er stoffskifte lurer du kanskje på?

«Stoffskiftet er summen av alle kjemiske reaksjoner som finner sted i hver enkelt celle i en organisme hvor formålet er å skaffe energi til livsnødvendige prosesser og å produsere nytt organisk materiale.»

Det Store Norske Leksikon

(I det Store Norske Leksikon står det også at metabolisme og stoffskifte er en og samme ting. Jeg bruker derfor ordene metabolisme og stoffskifte om hverandre til å beskrive det samme fenomenet.)

Du kan se på stoffskiftehormonene som det som «blåser luft på flammen inne i cellen din.»

Metabolismen er det som regulerer mengden energi kroppen skal bruke.

Kroppen gjør dette ved å øke eller redusere produksjonen av stoffskiftehormoner.

Når du har en velfungerende metabolisme er det høy aktivitet i cellene dine.

Det er dette vi ønsker.

Da fungerer cellen optimalt, og den har energien den trenger til å utføre de livsfremmende prosessene.

Stresshormonene fører til en redusert produksjon av stoffskiftehormonene(R, R, R, R, R, R) og “sexhormonene” (bla. progesteron og testosteron)(R, R).

Stoffskifte- og sexhormonene har en påvirkning på så og si alle kroppsfunksjoner.

Dette inkluderer metabolsk funksjon(R, R, R), immunfunksjon(R, R, R), reproduktiv funksjon, hjernefunksjon(R), tarmfunksjon(R, R, R) og mange andre aspekter ved vår helse(R). 

Stresshormonene har også en direkte reduserende effekt på kroppens metabolske funksjon, immunfunksjon, fertilitet, hjernefunksjon og tarmfunksjon (R, R, R, R, R, R, R, R, R, R).

Du kan se på stoffskifte og stress som motpoler, hvor den ene demper aktiviteten til den andre.

En høy produksjon av stoffskiftehormoner er et tegn på en høy energitilgjengelighet, så kroppen kan fungere i et høyt tempo.

En høy produksjon av stresshormoner er et tegn på en lav energitilgjengelighet, så kroppen må fungere i et saktere tempo.

Konklusjon

Når vi opplever en mangel på energi over tid, vil produksjonen av stoffskifte- og sexhormonene reduseres.

Dette nedregulerer mange av de livsfremmende prosessene, og oversettes som «lav metabolisme».

Reduksjonen av disse hormonene oppstår som et resultat av et høyt nivå av stresshormoner, som øker i tider hvor vi har lite energi.

Hans Selye, forskeren som først oppdaget og kartla hele stressresponsen, mente at stress var en underliggende årsak til alle sykdommer, og jeg tror han var inne på noe.

Broda Barnes MD oppdaget at lavt stoffskifte var en underliggende faktor blant mange fler sykdomstilstander enn det vi har trodd, og jeg tror han også var inne på noe.

Her kommer det en kontroversiell påstand:

Energi fremmer liv, kompleksitet og kreativitet.

Energi hjelper å bygge opp og opprettholde struktur.

En mangel på dette fremmer det motsatte.

Dette perspektivet kalles for det “bioenergetiske synet på helse” og den setter energiproduksjon i cellen som hovedfaktoren for hva som avgjør god helse.

At roten til all sykdom starter med en dysfunksjonell energiproduksjon i cellen.

Alt som hemmer denne energiproduksjonen vil derfor være negativt for vår helse.

Alt som fremmer denne energiproduksjonen vil derfor være sunt for vår helse.

I miljøet vi befinner oss i idag er det flere stressagenter enn noen gang før.

Dette fører til et overaktivert stresssystem, som over tid fører til at cellene i kroppen ikke klarer å fungere på en ordentlig måte lenger.

DISCLAIMER: DENNE TEKSTEN ER IKKE MENT SOM MEDISINSK RÅD. Informasjonen inkludert i denne teksten er kun ment til informasjonsformål. Søk alltid råd fra din lege eller annen kvalifiserte helsearbeider for spørsmål du må ha rundt en medisinsk tilstand eller behandling, samt før du utforsker et nytt helseregime. Aldri ignorer profesjonelt medisinsk råd, eller utsett å søke det på grunn av noe du har lest i denne teksten.